Dividalen, sagnomsust villmark dypt i det innerste av Troms. Rypefjell, storrøyevann og bjørneland, men huser også en av Norges sunneste elgstammer. Den stille, gode lyden av villmark og landskapets forvandling fra fredelige høstdager til bitende vinterkulde i Indre Troms. Hverken sau eller rein i terrenget, og i alle fall ikke biler! Elgjakt slik vi alle kan drømme om. Bangfjellet, for de fleste lokale kjent som et sikkert rypefjell og inngangen til storrøyas rike. Høgskardtjønna, Lappskardvatnan, Anjavatnet og Vouma. Klassikere med rått vårfiske etter grov, arktisk røye. Nede i dalen ruver urørt furuskog – og gudebenådet elgterreng for de som er villige til å svette litt for elgsteika!
Utsyn utover Dividalen fra platået oppunder Bangfjellet. Bli kjent tur på rypejakt!
Statskog forvalter jakta i innerste delen av Dividalen, hvor de innerste terrenga strekker seg inn i snaufjellet helt inn mot svenskegrensen. Trekning hvert 2.-3. år avgjør hvem som får de ulike valda. For flere av valda er det satt forbehold om at brorparten av jaktlaget består av jegere bosatt i kommunen, slik at lokalbefolkningen har tilgang til villmarka som er så stor del av identiteten vår. Jaktlaget “BomBom” vant lotteriet i 2022 og fikk Bangfjellet! BomBom er vel strengt tatt lite beskrivende for jaktlaget som består av familien Nymo-Gangsei hvor eldste generasjon er avdanka konkurranseskyttere innen DFS og NJFF, og yngre garde er aktive skiskyttere. Selv om det er noen år siden siste NM i jaktfelt holdes riflene i nevene noen timer hvert år – med drømmen om elgjakta i Dividalen som motivasjon til å holde skyteferdighetene ved like. Men, viktigste kravet i jaktlaget BomBom er ikke bare å skyte nok til å være trygg med rifla – for medlemskap i laget krever tillegg at man ALDRI takker nei til en marsj, uansett lengde eller antall høydemeter!
Bjønnbekktjønna, midt i terrenget. Dalen smalner inn – dødelige poster!
Som 16-årig og topptrimmet skiskytter klarte Teodor høsten -24 å få overbevist jaktleder og pappa Tormod om at han kan levere varene både på skytebanen og i marsj-styrke! Joda, elgjakt handler om å kunne sitte stille, men noen av oss vil også hevde at det å faktisk kunne forflytte seg raskt og over lengre distanser noen ganger er en suksessfaktor. Med nyinnkjøpt Browning X-bolt fra MTJakt/ Midt Troms Utmarksservice på Rundhaug litt lenger ned i Målselvdalen var poden klar. X-bolten som med sin smekre låskasse og magasinløsning, sikre funksjonering og utallige valgmuligheter i kaliber og versjoner har blitt en vinner i familien. Å kunne ta rifla i neven og kjenne at låskassa er smekker, balansen god og løsningene gjennomtenkte gir en trygghet om at utstyret er i orden. Teodor har valgt seg en cerakota X-bolt i blåtoner trygt plassert i KKC stokk. Bakkammerdemper fra Hausken og optikk fra Meopta, kvalitetsvarer til fornuftige priser.
Bangfjellet er et terreng vi alle drømmer om. Voldsom natur, uberørt. Hverken biler, sau eller rein i terrenget, jevnt god elgstamme med storvokste og sunne individer. Godt samarbeid med Statskog om kvoter og uttak. Alt ligger til rette for fantastisk løshundjakt med Jamthunder fra Sørlandet på besøk. Erfaringsmessig er det vanskelig å få elgen til å stå godt, om det er bjørnen slik mange hevder, eller andre faktorer vites ikke sikkert. En og annen står som spikra, men ofte tusler det av gårde. Heldigvis er naturen i Bangfjellet slik at selv et lite jaktlag som oss i BomBom, hvor standardbemanning er 5-7 kvinner og menn, har god mulighet til å poste av de vidstrakte liene. Terrenget brytes opp av bratte kanter, slukter og bekkedaler og gir fine naturlige poster.
2. oktober sitter Teodor spent på posten vi kaller “Sjerna”. Navnet har den fra sine ekstreme skytelinjer, hogd ut av tidligere jaktlag i Bangfjellet. Sitter man på rett plass har man skytemuligheter inn på en furuås med småfallen fjellfuru, over myrene mot vest og opp i lifoten mot nord. Pappa Tormod, vokst opp med ekstreme bestander av sørlandselg på -90 tallet, er med som veileder og jaktkompis. Teodor er en trygg skytter, titusener av skudd med skiskyttervåpenet og god trening før jakta med X-bolten, god optikk og skytereim gjør at han føler seg trygg. Vi går i fellesskap gjennom skyteretninger, kvote mm. Ett ungdyr er skutt, voksen okse og ungdyr/kalv er igjen på kvota. Vi vet fra tidligere år at det området vi jakter i huser grove okser. Men, tiden går. Vanligvis finner Solan elgen, den aldrende Jamten med det gode gemyttet og det rolige, men utrettelige, søket pleier å være sikkerheten selv. Denne gangen har vi hyret inn ekstra krefter for å finne elg. Jakta er ekstra sosial første uka, med besøk sørfra av familie er det nok av drivere tilgjengelig, og om dagene for langtekkelige setter vi folket i arbeid. Søskenbarna Ada, Mina og Ellinor, leder an fra sør. Opp til Bjønnbekktjønna og terreget nordover mot “Stjerna”, så fullt av tverrdaler og tett skog at elgen har alle muligheter til å leve livets glade dager uten forstyrrelser av folk. De færreste gidder å gå her! Sola skinner, et lite vinddrag siger fra sør. Hakkespetta jobber iherdig – bare å holde lua på hodet så ikke treskallen blir angrepet! Pappa Tormod tilbakelent, halvt i søvne. Teodor på tå hev med ungdommelig mot og ønske å felle sin første elg. Livet er godt, det er mildt og fint og vi har nok av dager sammen i skogen fremdeles. Freden senker seg på “Stjerna”. Tormod hører en enslig ravn i det fjerne- koser seg sikkert på vomma fra ungdyret som datt oppi lia. Men, den vomma ligger da ikke så langt sør? Og den ravnen hadde da en litt rar låt? Teodor sitter som spikret til høyre. Blikket stivt rettet mot skyteglenna i sør-vest, ned mot den lange myra. Ørene hans er enda gode, ikke svekket av for mange .300 WinMag skudd i ungdommen slik som hos pappa Tormod. Winchester med pre-64 kasse og .300 WinMag med hjemmelada Swift og Barnes kuler gjør vei i vellinga, og var fast følgesvenn i skogen til helt nylig. Overgangen til X-bolt i 6,5 x 55 med Hauskendemper får vi håpe utsetter behovet for høreapparat i noen år til! “Det er elg”- hvisker poden mellom sammenbitte tenner. Og der; et nytt grynt, og enda ett. Det gryntes jevnt nå mot sør, jevne, dype grynt. For hvert minutt kommer oksen nærmere. Pulsen når uante høyder også hos oss begge. Det er en perfekt høstdag med lav sol mot sør og et lite vinddrag rett på oss. 5 m før elgen når skyteglenna stopper den; den kan da ikke ha oppdaga oss! I det desperasjonen brer seg i far og sønn ser vi toppen på småfurua 50 meder nedenfor begynner å vaie, grynting og knasing tiltar i det oksen lar furua få gjennomgå! Fra ungfolen høres: “Pappa, jeg får ikke puste!” Deretter stille, lange sekunder mens vi ser skyggen av noe stort sige ut av småskogen og inn i glenna. Den kommer rett mot oss nå. Majestetisk, vaggende gange, gryntende. Intetanende om en ung gutt med makspuls, X-Bolt og Lapua Mega klar til den så snart den snur bredsiden til! Den stikker øynene i oss, men kommer stadig nærmere, klarer nok ikke skille oss fra berget vi setter i kanten av. Snart ved elgstien vi kaller E6, og oppskriftsmessig i det den når stien vender den, eksponerer bogen perfekt. Skuddet går. Oksen rykker til, klassisk som ved godt treff. 180 graders vending inn igjen tilbake i furuskogen, tydelige lyder av dyr som faller. Makan til situasjon sammen for far og sønn! Pur glede og spenningsutløsning. I fellesskap går vi ned, elgen er død, flyktet maks 40-50 meter. Majestetisk ligger den der. Stor, tung, 12 tagger symmetrisk og fint gevir.
Hvilken elgdebut for 16-åringen!
Stolt førstegangsjeger- og stolt far!
Fornøyde jegere i jaktlaget BomBom. Unger og voksen samla rundt fallet.
